onsdag 23. desember 2009
søndag 20. desember 2009
Mitt ønske om å få en oppvekker fra det........
Jeg kunne ikke vært mer enig!
torsdag 17. desember 2009
Takk for i går!
onsdag 16. desember 2009
Til ettertanke i julestria......
Barna tegner ikke akkurat sol og blomster her........
søndag 13. desember 2009
16 des. i Fredrikstad for dem som har mulighet!
Mia Jøms fra
Fredrikstad har vært
i Guatemala for å
se på resultater av
norsk bistand
Sammen med bistandsarbeider Petter Skauen reiste Mia og to andre
utvalgte ”korrespondenter” til jordskjelv- og krigsherjede Guatemala
i slutten av november. Målet med reisen var å se om den norske
bistanden til landet fungerer slik den var ment. Er hjelpen effektiv?
Går utviklingen i riktig retning? Hva mener guatemalanerne selv?
For Petter Skauen ble det et sterkt gjensyn med et land han tilbrakte
14 år av sitt liv i – blant annet som nødhjelpsarbeider og fredsmegler.
For Mia Jøms bød reisen på opplevelser hun aldri vil glemme.
16. desember vil Mia og Petter dele de sterke opplevelsene med
oss andre, gjennom film, bilder og samtale. Kveldens intervjuer er
Bjørn Hansen. Møt opp hos Fredrikstad Blad, 5. etg 16. desember
kl. 20.00-21.30!
lørdag 5. desember 2009
Rigoberta Menchu
torsdag 3. desember 2009
Yoja
Yoja et far
onsdag 2. desember 2009
Livet i slummen i Guatemala City
Silvia og Petter
Petter skauen er risset inn og hjerter og vegger her nede....
Lesbia
tirsdag 1. desember 2009
Guatemala city streetstyle
Sikkerhet
Ikke akkurat yrende folkeliv........
Grafitti
I går gikk vi en tur i sone 1 i Guatemala city mellom to møter. Sone 1 er absolutt ikke en trygg sone og sikkerhet er et stort problem i hele Guatemala. Guatemala city er delt opp i soner og noen er tryggere enn andre og noen beveger man seg bare ikke i om man her livet kjært.
Fredrikstad brannstasjon,San Martin,Guatemala
Dag 2 har også vært en lang dag preget med mange inntrykk og menneske møter i slummen i Guatemala city.
Änglar,finns dom?
Fantastisk natur som har vært kulisser for grusomme hendelser
Petter og Petter
Felitcia
I dag har vi hatt et hektisk program hvor vi har sett på et kvinneprosjekt hvor kvinnene blandt annet lærer å sy.
Vi har møtt ordføreren i San Martin,vi har vært Tierra Colerada,en fjell landsby som ble veldig rammet av jordskjelvet i 1976 og hvor maya indianerne som bor der har vært utsatt for de værste overgrep og massakre.
Vi har besøkt enkelandsbyen hvor enkene har gått sammen og klart å danne et samfunn hvor de samarbeider og klarer å forsørge seg selv. Der fikk vi også høre noen av historiene til enkene som blandt annet ble tvunget til å ta livet av sine egne barn. Kvinnene vi møtte har tatt livet av barna sine,hvordan kan de noen gang kunne bearbeide noe sånnt???
Vi har besøkt Fredrikstad brannstasjon som ligger midt i San Martin og vi har vært på kaffe hjemme i en ekte Guatemalsk stue. Alt dette har gitt sterke inntrykk og jeg skal skrive mer om det når det har summet seg.......
Jeg vil i dette innlegget fukusere litt på de to menneskene som har gjort sterkest inntrykk i løpet av dag 1.
Den første er Felitcia som vi møtte i enkelandsbyen hvor hun har fått et lite hus. Felitcia er utsatt for kvinnevold, noe som er et stort problem her nede. Hun ble angrepet med manchete av mannen og svogeren og er i dag lam. I angrepet som skjedde for fem år siden mistet hun også et øre og kroppen er full av arr. Mennene fikk ingen straff. Hun sitter dag ut og dag inn i det lille huset sitt uten strøm og uten smerte stillende. I ansiktet til Felitcia og datteren hennes var det ikke noe håp eller glede å spore. Det første som slo meg var at om jeg blir flinkere til å spare på strømmen hjemme og ofrer et par lys eller to,kan sikkert pengene dekke strøm utgiftene hennes. Det er jo ikke vanskelig for oss som har det så godt?? Men ved nærmere ettertanke slo det meg at det mennesker som Felitcia trenger er behandling for psykiske og fysiske plager og da ble alt så håpløst igjen og det å dra tilbake til Noge å være likegyldig igjen er en enkel løsning. Uansett har møtene med disse skjebnene satt dype spor i sjel og sinn!
Den personen som har gitt størst inntrykk er en somm ikke har brukt livet på å sitte i kalde Noreg og være likegyldig. Petter Skauen er det mest utrolige mennesket jeg har møtt og det å få være med og høre historiene og få se hvor mye han betyr disse menneskene er nesten ikke mulig å beskrive. Det vi har vært vitne til må nesten bare oppleves. I disse dager hvor vi i Norge stormer til kjøpesentrene for å kjøpe engle boken til Märta i julegaver kan jeg bare slå fast at jeg har møtt en engel her nede i Guatemala og han heter Petter Skauen. En som lever i beste velgående og som har vært en engel og sett disse menneskene som var i ferd med å bli utryddet!
Forøvrig er været bra og maten fantastisk! Tempraturer som en norsk sommer dag og ekte hjemmelaget tacos! Ingen Toro blandinger her nei.
Hvordan står det til i lille Norge??
Mia :)
søndag 29. november 2009
Endelig fremme!
Guatemala kalles kontrastenes land og det får jeg erfare mer om i dag kan jeg tenke meg. I dag går turen til San Martin og vi skal blandt annet besøke enkelandsbyen,noe jeg ser veldig frem i mot.
Et annet første inntrykk det er verdt å beskrive var da vi kjørte gjennom Guatemala City i går kveld på vei til hotellet ca kl 21 lokal tid. Byen som har ca 1 mill inbyggere var nesten folketom en lørdags kveld. Folk tør rett og slett ikke gå ute og det er kun bestemte områder som er trygge å bevege seg i.
Bildet tok jeg fra hotel rommet før jeg la meg.....
Da bærer det ut på tur igjen! (for dere som måtte lure,så er jeg ikke på ferie.....)
Mia
fredag 27. november 2009
Reisefeber og statusrapport!!!
Reiseforberedelser.................
Firmaet lever!!!!!!!!!
onsdag 11. november 2009
Reisen tilbake!
- resultater av norsk bistand sett gjennom vanlige folks øyne
I november skal tre veteraner innen norsk bistandsarbeid reise tilbake til land de har jobbet i for å se om bistanden har hjulpet. Men de reiser ikke alene. Med seg på turen skal de ha ”korrespondenter" og et filmteam. Slik at vi andre kan få et innblikk i hva som foregår der ute. Utviklingshjelp sett gjennom vanlige folks øyne.
De vil oppdatere oss underveis på sosiale medier, og vi selv følge korrespondentenes reise via blogger, bilder og videoklipp.
Nå kan du også bli med på reisen ved å bli venn med oss på Facebook! Samtidig håper vi at du også tar deg to minutter til å invitere alle dine Facebook kontakter med på reisen også....
Følg linken;
http://www.facebook.com/pages/Oslo/Reisentilbakeno/171408368520?ref=ts
Eller besøk hjemmesiden:
http://www.reisentilbake.no/
Reisen tilbake er et Norad initiert prosjekt.
Les mer om Norad på www.norad.no
mandag 2. november 2009
Jeg skal til Guatemala!!!
Avreise er 28 november så nå er det bare å pakke vesker og bagger og pugge Guatemala stoff frem til det! Les mer om prosjektet her.
Man kan stemme til kl 12 i dag!
søndag 1. november 2009
Siste innspurt!
lørdag 31. oktober 2009
Hjelp meg å bli med Petter Skauen på reisen tilbake til Guatemala
Send en mail til konkurranse@f-b.no ,skriv Guatemala i emne feltet og Mia Jøms i mailen.
Eller gå inn på http://www.f-b.no/article/20091030/NYHET/702439018/1220/NYHET
Her kommer begrunnelsen min for å få være med i sin helhet;
Jeg leser at Petter Skauen gjerne vil ha med en som er negativ til bistandsarbeid og det er ikke meg desverre. Jeg er derimot av den oppfatning at det nytter og har
alltid hatt en drøm om å kunne gjøre noe sånt i en periode av livet mitt. Jeg har også sjekket opp muligheten noen år tilbake da jeg så et program om Gregory Smith
som driver Kolibriredet i Brasil. Jeg ble så fasinert av denne mannen at jeg ringte han for å "verve" meg. Jeg var da ung og idealistisk,følte at jeg hadde fått et kall og
skulle "redde" verden. Gregory fikk meg fort ned på jorda da han forklarte meg at man måtte ha en relevant utdanning,dekke reise og opphold selv osv.Det var mer
enn jeg kunne skilte med på den tiden,så det ble med den ene telefon samtalen.
Jeg har senere valgt å satse på mine kreative evner(se; www.miajoems.com),og neste
gang jeg kom i direkte kontakt med bistandsarbeid var da jeg var elev på søm linjen på Glemmen vgs. Vi fikk der besøk av to kvinner fra "enkelansdbyen" i Guatemala
som skulle lære å sy. Det var gripende å høre historiene deres og fascinerende å se hvor dyktige de var på å sy og skape ting selv uten symaskiner og strøm. Det satte
virkelig ting i perspektiv og vi elever innså hvor enkel hverdagen vår var med alle hjelpemidlene vi tok for gitt.
Så over til begrunnelsen for at jeg bør få være med Petter
Skauen på reisen tilbake på tross av at jeg ikke tviler på det fantastiske arbeidet han og mange andre har gjort/gjør ute i verden.
Hovedgrunnen er at jeg er 29 år og det
vil si ung,men med livserfaring. Jeg føler at jeg derfor appelerer til både det yngre og eldre publikum. Og det er spesielt det yngre publikum jeg mener det er viktig å
formidle budskapet om bistandsarbeid til. Vi lever i et materialistisk og mediestyrt samfunn hvor fokus på medmenneskelighet er fraværende selv lokalt sett. Jeg er selv
en del av det samfunnet og vet hvor lett det er å la seg påvirke og glemme det som virkelig betyr noe her i verden og ikke minst sette ting i perspektiv for å forstå hvor
godt vi egentlig har det. Selv om vi får høre titt og ofte fra lærere,foreldre og andre som vet bedre enn oss at vi er utrolig heldige som bor her i Norge,tror jeg min
generasjon og yngre i dagens samfunn har store problemer med å forstå nettopp det. I en verden der film,virkelighet,fake,ekte,fotoshop osv blir blandet sammen i en
ubegripelig mølje,er det vaskelig å forstå all den grushomhet som faktisk har blitt begått ute i verden og hvilken betydning bistanden Norge bidrar med har. Derfor er
det viktig at en fra denne absurde verden som klarer å komunisere med disse generasjonene får være med som korrespondent. Husk at det er ungdommen som er
fremtiden!!
Så hvis ikke den perfekte "tviler" kandidaten dukker opp, vil jeg gjerne påta meg oppgaven å være med Petter Skauen på reisen tilbake. Jeg lover at alle
jeg kjenner og møter på min vei etter reisen skal få høre om mine opplevelser i Guatemala.
Jeg skal også blogge det jeg er god for og stille opp der det er nødvendig
for å spre budskapet.
En annen grunn til at jeg svært gjerne vil være med på reisen er yrket jeg har valgt og mitt tidligere møte med enkene fra Guatemala.Det ville være
svært interessant å se utviklingen i sy prosjektet og ikke minst dele erfaringer på dette feltet. Jeg har masse erfaring med å være kvinne og skulle livnære seg på søm
arbeide,noe som ikke er bare,bare selv i Norge.Kanskje jeg kan gi dem noen tips og jeg tror utelukkende at jeg vil kunne lære av og bli insprirert av dem. Dette er noe
jeg også eventuelt vil dokumentere på arbeids bloggen min; http://miajoems.blogspot.com/
Da jeg til nå i livet har valgt andre veier enn bistandsarbeid og både titt og
ofte lar meg distrahere av matrielle ønsker og overfladiske verdier håper jeg at jeg skal få denne muligheten til å få en skikkelig oppvekker og et nytt fokus. Jeg er glad i
å snakke,så jeg skal formidle opplvelsene videre og sørge for at andre også får satt ting litt i perspektiv.
Jeg hadde sett på det som en utrolig stor ære å få bli med
Petter Skauen på reisen tilbake og få bli kjent med han,landet,menneskene der og arbeidet som har blitt gjort.
Vennlig hilsen Mia Jøms