Resirkulering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Resirkulering er å bruke materiale fra avfall som råstoff til å produsere nye varer eller ressurser.

Ved resirkulering hindrer man avfallet fra å hope seg opp på søppelfyllinger eller å bli brent. På den måten kan man redusere utvinning av råvarer fra naturen. Det resirkulerte materialet er dessuten en ressurs som kan utnyttes.

Materialgjenvinning [rediger]

Materialgjenvinning er å gjenvinne materialene i kasserte produkter som ikke kan brukes på nytt. Eksempelvis kan man lage nytt papir av kasserte papirprodukter. Materialgjenvinning er det tredje nivået iavfallshierarkiet.

Ved materialgjenvinning utnytter man avfallet slik at materialet beholdes helt eller delvis. Råstoff som er basert på avfall sparer naturen for uthenting av nytt råstoff, samtidig som det gir lavere bruk av energi.

Gjenbruk angir bruk mere enn en gang. Konseptet som er sterkt knyttet til miljøvern som det andre nivået i avfallshierarkiet, men gir utvidet mening i alle situasjoner der en eksisterende gjenstand eller et konsept brukes på nytt, etter å først ha blitt brukt i den tiltenkte hovedanvendelsen. Den nye anvendelsen kan være den samme som første gang eller brukt som noe annet, i motsetning til gjenvinning der gjenstanden blir plukket fra hverandre til råvarer for ny anvendelse.
Gjenbruk er et energiøkonomisk og ressursbesparende element i beste miljøpraksis.
Eksempel på gjenbruk omfatter også bruktsalg, oppussing og gjenbruk av kode i høynivå programmering.
Hensynet til ressursknapphet er hovedgrunnene til å bruke gjenstander og konsepter på nytt, men i svært mange tilfeller er det også økonomisk lønnsomhet i å gjenbruke gjenstander eller konsepter.