Änglar,finns dom?

Deilig å være norsk i Guatemala
Fantastisk natur som har vært kulisser for grusomme hendelser
Petter og Petter
Felitcia

Vi er nå på tilbake på hotellet etter en utrolig lang dag med flere inntrykk enn vi klarer å fordøye her og nå.......

Dagen har bestått i møter med en fantastisk natur,vakre farger,gripende menneskeskjebner og så utrolig mye mer. Vi fikk flere bevis på at dette er kontrastenes land da vi beundret det vakre landskapet fra bilvinduet samtidig som Petter fortalte om de grusomme massakrene som har foregått i de mest idylliske omgivelser. Hele indianer famiier slaktet ned,familiemedlemmer ble tvunget til å ta livet av hverandre og barn som klamret seg fast til foreldrene fikk kappet av hendene.
I dag har vi hatt et hektisk program hvor vi har sett på et kvinneprosjekt hvor kvinnene blandt annet lærer å sy.
Vi har møtt ordføreren i San Martin,vi har vært Tierra Colerada,en fjell landsby som ble veldig rammet av jordskjelvet i 1976 og hvor maya indianerne som bor der har vært utsatt for de værste overgrep og massakre.
Vi har besøkt enkelandsbyen hvor enkene har gått sammen og klart å danne et samfunn hvor de samarbeider og klarer å forsørge seg selv. Der fikk vi også høre noen av historiene til enkene som blandt annet ble tvunget til å ta livet av sine egne barn. Kvinnene vi møtte har tatt livet av barna sine,hvordan kan de noen gang kunne bearbeide noe sånnt???
Vi har besøkt Fredrikstad brannstasjon som ligger midt i San Martin og vi har vært på kaffe hjemme i en ekte Guatemalsk stue. Alt dette har gitt sterke inntrykk og jeg skal skrive mer om det når det har summet seg.......
Jeg vil i dette innlegget fukusere litt på de to menneskene som har gjort sterkest inntrykk i løpet av dag 1.
Den første er Felitcia som vi møtte i enkelandsbyen hvor hun har fått et lite hus. Felitcia er utsatt for kvinnevold, noe som er et stort problem her nede. Hun ble angrepet med manchete av mannen og svogeren og er i dag lam. I angrepet som skjedde for fem år siden mistet hun også et øre og kroppen er full av arr. Mennene fikk ingen straff. Hun sitter dag ut og dag inn i det lille huset sitt uten strøm og uten smerte stillende. I ansiktet til Felitcia og datteren hennes var det ikke noe håp eller glede å spore. Det første som slo meg var at om jeg blir flinkere til å spare på strømmen hjemme og ofrer et par lys eller to,kan sikkert pengene dekke strøm utgiftene hennes. Det er jo ikke vanskelig for oss som har det så godt?? Men ved nærmere ettertanke slo det meg at det mennesker som Felitcia trenger er behandling for psykiske og fysiske plager og da ble alt så håpløst igjen og det å dra tilbake til Noge å være likegyldig igjen er en enkel løsning. Uansett har møtene med disse skjebnene satt dype spor i sjel og sinn!
Den personen som har gitt størst inntrykk er en somm ikke har brukt livet på å sitte i kalde Noreg og være likegyldig. Petter Skauen er det mest utrolige mennesket jeg har møtt og det å få være med og høre historiene og få se hvor mye han betyr disse menneskene er nesten ikke mulig å beskrive. Det vi har vært vitne til må nesten bare oppleves. I disse dager hvor vi i Norge stormer til kjøpesentrene for å kjøpe engle boken til Märta i julegaver kan jeg bare slå fast at jeg har møtt en engel her nede i Guatemala og han heter Petter Skauen. En som lever i beste velgående og som har vært en engel og sett disse menneskene som var i ferd med å bli utryddet!
Forøvrig er været bra og maten fantastisk! Tempraturer som en norsk sommer dag og ekte hjemmelaget tacos! Ingen Toro blandinger her nei.
Hvordan står det til i lille Norge??
Mia :)