onsdag 2. desember 2009

Livet i slummen i Guatemala City

Hector m/ band
Silvia og Petter

Nesten Norsk standard??
Ingen motor på symaskinen,men like blid!
Petter skauen er risset inn og hjerter og vegger her nede....



Lesbia



Det bor omlag 1 million mennesker i slummen i Guatemala City. Ingen tvil om at levestandaren er forferdelig og håpløsheten altoppslukende her.
Men midt i all bedrøveligheten har vi fått besøke to steder som rommer noe håp oppe i all elendigheten. Vi har besøkt Colonia Carmen og Colonia Noruega.
I Colonia Carmen ble vi tatt i mot av Lesbia.
Lesbia er en liten rund kvinne med verdens største smil! Hun er helsesøster,lærinne og veldig engasjert i Carmen. Det som slår meg i denne delen av slummen er at det er ganske så ryddig og rent der til tross for at menneskene bor i skur av ymse kvalitet.
Lesbia har vært engasjert her siden 86 og hun jobber mye med seksual og prevansjons opplysning,her er det nemlig vanlig at jentene får sitt første barn når de er tolv år.
Hun fortalte at den viktigste resultatet her er å få kvinner til å bestemme over egen kropp,noe som ikke er vanlig i Guatemala.....
Lesbia lyser opp da hun får hilsen og en telefonsamtale fra Elisabeth i Norge,som har bodd her i en periode og blandt annet jobbet i Carmen. Og hun er ikke den første som lyser opp ved å få hilsen,så det er helt tydelig at nordmenn som har vært har dype spor og håp hos guatemalerne.
Det er viser at det personlige engasjamentet fra flere av de som har vært her gjør at innbyggerne har noe å fortsette å jobbe mot, noe og bevise og ikke minst betyr det enormt mye for dem at noen ser dem og bryr seg om dem.
Colonia Noruega var en søppeldynge som fungerte som hjem for dem som bodde der. Petter og kirkens nødhjelp engasjerte seg og fikk kjøpt opp plassen og med befolkningens dugnadshjelp ble det bygget hus på området og det ble laget gatenavn og nr. Dette har betydd enormt masse for identiteten til de som bor her. Alle husene står også i kvinnenes navn. Dette skapte mye rabalder i førsten,men har vært et viktig tiltak i kvinnearbeidet her.
Vi møtte også Silvia som er meget kortvokst og som Petter fant stuet bort for mange år tilbake. Funksjonshemminger er forbundet med skam her nede og disse menneskene blir gjerne behandlet svært dårlig. Petter ansatte Silvia som sekretær og i dag leder hun både kvinne prosjekter,barne prosjekter og er gift og fått en datter med normal høyde.
Vi var også innom den lokale skredderen,som satt og tråkket på pedalen for å holde maskinen i gang. Han laget ca tre bukser om dagen og tjente litt over hundre kr per stk.
Vi ble også invitert hjem til Hector,den enarmede banditten og her fikk vi live konsert.
Hector var en skikkelig skurk da Petter møtte han,men er i dag en ordentlig mann med famile og band og som forteller åpent om sitt tidligere liv. Gjestfriheten har vært enorm her.