onsdag 23. desember 2009

søndag 20. desember 2009

Mitt ønske om å få en oppvekker fra det........



Her kan du se min billedrapport med tekst fra Guatemala turen.........



http://www.youtube.com/watch?v=NE8aZddt1Bo





Jeg kunne ikke vært mer enig!








Bjørn Hansen er forøvrig også en flott mann som jeg setter pris på å ha fått møte! Så her står heldige meg midt mellom to flotte og engasjerte menn! Ikke dårlig!!

torsdag 17. desember 2009

Takk for i går!




Det kom i underkant av hundre personer i går og stemningen var god. Det er utrolig mange Guatemala engasjerte mennesker i Fredrikstad og det fikk vi hyppige beviser på under reisen vår.
Jeg vil takke alle som kom i går og bare si at jeg er utrolig imponert over hvordan dere engasjerer dere for dem i Guatemala som ikke har det like enkelt som oss. Jeg er stolt av å være fra Fredrikstad! :)

onsdag 16. desember 2009

Til ettertanke i julestria......

Billedterapi i Guatemala
Barna tegner ikke akkurat sol og blomster her........


Om noen ønsker et pusterom fra kjøpesenter og julegave shopping, vil jeg ønske velkommen til å høre Petter Skauen og meg selv fortelle og vise bilder fra Guatemala turen i kveld.
Det forutsetter at du har mulighet til å befinne deg i Fredrikstad. Nærmere bestemt i Fredrikstad Blads lokaler, 5 etg kl 20.00.

Jeg vil uansett oppfordre alle til å ta en liten pause i alt maset, sende noen tanker til de som ikke har det like godt som oss og ikke minst sette pris på hvor godt vi egentlig har det.
For det er vel det julen egentlig handler om?

søndag 13. desember 2009

16 des. i Fredrikstad for dem som har mulighet!



Mia Jøms fra

Fredrikstad har vært

i Guatemala for å

se på resultater av

norsk bistand

Sammen med bistandsarbeider Petter Skauen reiste Mia og to andre

utvalgte ”korrespondenter” til jordskjelv- og krigsherjede Guatemala

i slutten av november. Målet med reisen var å se om den norske

bistanden til landet fungerer slik den var ment. Er hjelpen effektiv?

Går utviklingen i riktig retning? Hva mener guatemalanerne selv?

For Petter Skauen ble det et sterkt gjensyn med et land han tilbrakte

14 år av sitt liv i – blant annet som nødhjelpsarbeider og fredsmegler.

For Mia Jøms bød reisen på opplevelser hun aldri vil glemme.


16. desember vil Mia og Petter dele de sterke opplevelsene med

oss andre, gjennom film, bilder og samtale. Kveldens intervjuer er

Bjørn Hansen. Møt opp hos Fredrikstad Blad, 5. etg 16. desember

kl. 20.00-21.30!


reisentilbake.no

lørdag 5. desember 2009

Rigoberta Menchu





Etter en hjemreise på 32 timer er jeg tilbake i trygge Norge igjen.
Jeg følte meg aldri utrygg i Guatemala,selv om jeg nok hadde grunn til det. Det har nok med at jeg ikke har vett på bedre og det faktum at vi reiste med Petter.
Vi fikk et lite innblikk sikkerhetssituasjonen siste kvelden da en mann ble skutt og drept rett utenfor hotellet hvor vi bodde.

Som nevnt tideligere er jo Guatemala et land fullt av kontraster og fra å oppleve drap utenfor hotellet og høre de grusomste historier har vi også fått møte fredprisvinner Rigoberta Menchu.

Rigoberta Menchu vant Nobels fredspris i 1992 og jeg har vært hjemme hos henne. Hvem hadde vel trodd det? Kanskje jeg får komme hjem til Barack Obama en dag også?

Det var et utrolig spesielt møte og den lille damen utstrålte en enorm positiv energi.
Hun lever og ånder for urbefolkningen og mayaenes rettigheter og hun tok seg god tid til å innføre oss i kampen hun kjemper for folket sitt.

Det har vært en utrolig reise med sterke inntrykk på godt og vondt og jeg vil takke alle som har bidratt til at jeg fikk reise. Og ikke minst Petter som har ført oss trygt gjennom reisen. Å få oppleve hans Guatemala og få høre alle historiene har nesten vært helt uvirkelig. Alle bør glede seg til den dagen forhåpentligvis biografien om livet til Petter Skauen kommer. Det blir en spenningsbok fra virkeligheten uten sidestykke.

torsdag 3. desember 2009

Yoja

Yoja et moi
Yoja et far


Vi fikk møte Yoja som bor i Colonia Carmen og det var et sterkt møte. Yoja er multihandikappet og har ingen språk. Faren hennes har vært alene forsørger for henne og han er nå 89 år, noe som er langt over gjennomsnittlig levealder i slummen.
Han holder seg rett og slett i livet pga datteren,men hva skjer den dagen han forsvinner?
Det var sterkt å se hvor dårlige kår de bodde under,men det var samtidig godt å se kjærligheten og stoltheten faren hadde for datteren sin. Her blir handikappede vanligvis stuet bort,men denne faren presenterte datteren med stor stolthet.

onsdag 2. desember 2009

Livet i slummen i Guatemala City

Hector m/ band
Silvia og Petter

Nesten Norsk standard??
Ingen motor på symaskinen,men like blid!
Petter skauen er risset inn og hjerter og vegger her nede....



Lesbia



Det bor omlag 1 million mennesker i slummen i Guatemala City. Ingen tvil om at levestandaren er forferdelig og håpløsheten altoppslukende her.
Men midt i all bedrøveligheten har vi fått besøke to steder som rommer noe håp oppe i all elendigheten. Vi har besøkt Colonia Carmen og Colonia Noruega.
I Colonia Carmen ble vi tatt i mot av Lesbia.
Lesbia er en liten rund kvinne med verdens største smil! Hun er helsesøster,lærinne og veldig engasjert i Carmen. Det som slår meg i denne delen av slummen er at det er ganske så ryddig og rent der til tross for at menneskene bor i skur av ymse kvalitet.
Lesbia har vært engasjert her siden 86 og hun jobber mye med seksual og prevansjons opplysning,her er det nemlig vanlig at jentene får sitt første barn når de er tolv år.
Hun fortalte at den viktigste resultatet her er å få kvinner til å bestemme over egen kropp,noe som ikke er vanlig i Guatemala.....
Lesbia lyser opp da hun får hilsen og en telefonsamtale fra Elisabeth i Norge,som har bodd her i en periode og blandt annet jobbet i Carmen. Og hun er ikke den første som lyser opp ved å få hilsen,så det er helt tydelig at nordmenn som har vært har dype spor og håp hos guatemalerne.
Det er viser at det personlige engasjamentet fra flere av de som har vært her gjør at innbyggerne har noe å fortsette å jobbe mot, noe og bevise og ikke minst betyr det enormt mye for dem at noen ser dem og bryr seg om dem.
Colonia Noruega var en søppeldynge som fungerte som hjem for dem som bodde der. Petter og kirkens nødhjelp engasjerte seg og fikk kjøpt opp plassen og med befolkningens dugnadshjelp ble det bygget hus på området og det ble laget gatenavn og nr. Dette har betydd enormt masse for identiteten til de som bor her. Alle husene står også i kvinnenes navn. Dette skapte mye rabalder i førsten,men har vært et viktig tiltak i kvinnearbeidet her.
Vi møtte også Silvia som er meget kortvokst og som Petter fant stuet bort for mange år tilbake. Funksjonshemminger er forbundet med skam her nede og disse menneskene blir gjerne behandlet svært dårlig. Petter ansatte Silvia som sekretær og i dag leder hun både kvinne prosjekter,barne prosjekter og er gift og fått en datter med normal høyde.
Vi var også innom den lokale skredderen,som satt og tråkket på pedalen for å holde maskinen i gang. Han laget ca tre bukser om dagen og tjente litt over hundre kr per stk.
Vi ble også invitert hjem til Hector,den enarmede banditten og her fikk vi live konsert.
Hector var en skikkelig skurk da Petter møtte han,men er i dag en ordentlig mann med famile og band og som forteller åpent om sitt tidligere liv. Gjestfriheten har vært enorm her.


tirsdag 1. desember 2009

Guatemala city streetstyle

Pinjatas
Sikkerhet
Ikke akkurat yrende folkeliv........
Grafitti
I går gikk vi en tur i sone 1 i Guatemala city mellom to møter. Sone 1 er absolutt ikke en trygg sone og sikkerhet er et stort problem i hele Guatemala. Guatemala city er delt opp i soner og noen er tryggere enn andre og noen beveger man seg bare ikke i om man her livet kjært.
Det som er helt utrolig og som vi nå har observert ved flere anledninger er at gatene i denne milion byen er så og si folketomme,folk tør rett og slett ikke bevege seg ute. Det var faktisk flere pinjatas i gatene enn folk......
Vi hadde også en liten sightseeing med låste bildører kl elleve i går kveld og det var hverken folk eller biler i gatene i denne byen. Det føltes som det hadde skjedd et eller annet og at det var bare oss igjen på jorden. Jeg hadde desverre ikke med kamera da og det var kanskje like greit for de eneste levende skapningene vi så var maras og de skal man helst ikke fremalle oppmerksomheten til. Maras er gjenger som styrer flere områder i Guatemala. Disse gjengene er kjent for å ikke sky noen midler og for å være tatoverte over hele kroppen. En av midlene de bruker i gjengkrigene er å drepe jentene til rivalisrende maras på de mest grufulle måter. Jo mer makabert drap,jo bedre. Disse gutta kødder man ikke med som vi sier på godt norsk!

Fredrikstad brannstasjon,San Martin,Guatemala




Dag 2 har også vært en lang dag preget med mange inntrykk og menneske møter i slummen i Guatemala city.
Det tar som sagt tid å fordøye disse inntrykkene,og jeg skal formidle alt til dere etterhvert.
Men nå vil jeg heller fokusere på en morsom hendelse dag 1.
Etter et gripende besøk i enkelandsbyen bar det ned til San Martin igjen og midt i denne byen i Guatemala i Latin amerika ramler vi faktisk inn på Fredrikstad brannstasjon. Hva er oddsen for det??
Jeg har alltid synes at vi har noen utrolig flotte brannmenn i Fredrikstad,men det å stå her nede på andre siden av jorden å høre hvor fantasiske de er var en ganske så absurd opplevelse.
Og det at brannmenn fra Fredrikstad faktisk er her nede opp til tre ganger i året var jeg ikke klar over. De holder kurs og er med dem på oppdrag.
Kontoret var proppfullt av bilder og ting fra Fredrikstad og jeg begynte faktisk å føle meg hjemme der!
Petter er jo den store helten over alt hvor vi kommer her nede,men på brannstasjonen var det faktisk en annen nordmann som stod høyest i kurs. Brannmann Jan fra Fredrikstad er den store helten her. Han har vært engsjert her helt siden samarbeidet kom i gang i 1985 og det er ikk tvil om at papá Jan er som en far for denne gjengen her. Han er her og besøker dem minst en gang i året og det levner ingen tvil om at han har helgen status på den lille brannstasjonen i San Martin.

Änglar,finns dom?

Deilig å være norsk i Guatemala
Fantastisk natur som har vært kulisser for grusomme hendelser
Petter og Petter
Felitcia

Vi er nå på tilbake på hotellet etter en utrolig lang dag med flere inntrykk enn vi klarer å fordøye her og nå.......
Dagen har bestått i møter med en fantastisk natur,vakre farger,gripende menneskeskjebner og så utrolig mye mer. Vi fikk flere bevis på at dette er kontrastenes land da vi beundret det vakre landskapet fra bilvinduet samtidig som Petter fortalte om de grusomme massakrene som har foregått i de mest idylliske omgivelser. Hele indianer famiier slaktet ned,familiemedlemmer ble tvunget til å ta livet av hverandre og barn som klamret seg fast til foreldrene fikk kappet av hendene.
I dag har vi hatt et hektisk program hvor vi har sett på et kvinneprosjekt hvor kvinnene blandt annet lærer å sy.
Vi har møtt ordføreren i San Martin,vi har vært Tierra Colerada,en fjell landsby som ble veldig rammet av jordskjelvet i 1976 og hvor maya indianerne som bor der har vært utsatt for de værste overgrep og massakre.
Vi har besøkt enkelandsbyen hvor enkene har gått sammen og klart å danne et samfunn hvor de samarbeider og klarer å forsørge seg selv. Der fikk vi også høre noen av historiene til enkene som blandt annet ble tvunget til å ta livet av sine egne barn. Kvinnene vi møtte har tatt livet av barna sine,hvordan kan de noen gang kunne bearbeide noe sånnt???
Vi har besøkt Fredrikstad brannstasjon som ligger midt i San Martin og vi har vært på kaffe hjemme i en ekte Guatemalsk stue. Alt dette har gitt sterke inntrykk og jeg skal skrive mer om det når det har summet seg.......
Jeg vil i dette innlegget fukusere litt på de to menneskene som har gjort sterkest inntrykk i løpet av dag 1.
Den første er Felitcia som vi møtte i enkelandsbyen hvor hun har fått et lite hus. Felitcia er utsatt for kvinnevold, noe som er et stort problem her nede. Hun ble angrepet med manchete av mannen og svogeren og er i dag lam. I angrepet som skjedde for fem år siden mistet hun også et øre og kroppen er full av arr. Mennene fikk ingen straff. Hun sitter dag ut og dag inn i det lille huset sitt uten strøm og uten smerte stillende. I ansiktet til Felitcia og datteren hennes var det ikke noe håp eller glede å spore. Det første som slo meg var at om jeg blir flinkere til å spare på strømmen hjemme og ofrer et par lys eller to,kan sikkert pengene dekke strøm utgiftene hennes. Det er jo ikke vanskelig for oss som har det så godt?? Men ved nærmere ettertanke slo det meg at det mennesker som Felitcia trenger er behandling for psykiske og fysiske plager og da ble alt så håpløst igjen og det å dra tilbake til Noge å være likegyldig igjen er en enkel løsning. Uansett har møtene med disse skjebnene satt dype spor i sjel og sinn!
Den personen som har gitt størst inntrykk er en somm ikke har brukt livet på å sitte i kalde Noreg og være likegyldig. Petter Skauen er det mest utrolige mennesket jeg har møtt og det å få være med og høre historiene og få se hvor mye han betyr disse menneskene er nesten ikke mulig å beskrive. Det vi har vært vitne til må nesten bare oppleves. I disse dager hvor vi i Norge stormer til kjøpesentrene for å kjøpe engle boken til Märta i julegaver kan jeg bare slå fast at jeg har møtt en engel her nede i Guatemala og han heter Petter Skauen. En som lever i beste velgående og som har vært en engel og sett disse menneskene som var i ferd med å bli utryddet!
Forøvrig er været bra og maten fantastisk! Tempraturer som en norsk sommer dag og ekte hjemmelaget tacos! Ingen Toro blandinger her nei.
Hvordan står det til i lille Norge??
Mia :)

søndag 29. november 2009

Endelig fremme!

Etter nesten et døgn på reisefot har vi nå endelig ankommet og fått sovet noen timer i en deilig seng!
Første inntrykket av Guatemalere kommer allerede på flyet fra Miami til Guatamala City. Flyet er fullt av Guatemalere og alle er glade og fulle av liv. Det bryter ut full jubel og applaus når flyet lander og det bekrefter det jeg har fått høre at dette er et folkeslag med mye føleslser. I kontrast til til oss innelukkete nordmenn som gjerne tenker oss om flere ganger før vi viser en følelse.
Guatemala kalles kontrastenes land og det får jeg erfare mer om i dag kan jeg tenke meg. I dag går turen til San Martin og vi skal blandt annet besøke enkelandsbyen,noe jeg ser veldig frem i mot.
Et annet første inntrykk det er verdt å beskrive var da vi kjørte gjennom Guatemala City i går kveld på vei til hotellet ca kl 21 lokal tid. Byen som har ca 1 mill inbyggere var nesten folketom en lørdags kveld. Folk tør rett og slett ikke gå ute og det er kun bestemte områder som er trygge å bevege seg i.
Bildet tok jeg fra hotel rommet før jeg la meg.....
Da bærer det ut på tur igjen! (for dere som måtte lure,så er jeg ikke på ferie.....)
Mia

fredag 27. november 2009

Reisefeber og statusrapport!!!

Her er meg og de to andre korrespondentene jeg skal reise til Guatemala med, Ulf Bjørnar fra Bodø og Kristine fra Tromsø.
Reiseforberedelser.................
Firmaet lever!!!!!!!!!



Nå begynner det å nærme seg avreise til Guatemala og jeg ser frem til en utrolig spennende og hektisk uke. Jeg skal blogge underveis på www.reisentilbake.no ,skal også prøve å få lagt innleggene ut her.

Angående Mia Jøms Re-seil som denne bloggen egentlig handler om og som det ikke har vært så mye oppdatering om i det siste kommer en liten statusrapport her;

Den daglige driften og produksjonen er som nevnt tidligere lagt ned,men firmaet lever fremdels i beste velgående og ambisjonene er høye!

Jeg har fremdeles en del produkter igjen som det er mulig å få kjøpt gjennom meg,jeg skal legge ut bilder av det som er igjen når jeg kommer hjem fra Guatemala. Bare ta kontakt på post@miajoems.com hvis spørsmål.
Det er også et lite utvalg i Cava som ligger i Fredrikstad sentrum.

Ang fremtiden så jobber jeg i disse dager med å finne en ekstern produsent. Jeg skal i et veldig spennede møte når jeg kommer hjem fra Guatemala og jeg skal oppdatere så fort noe konkret er på plass.

Mia :)



onsdag 11. november 2009

Reisen tilbake!




REISEN TILBAKE

- resultater av norsk bistand sett gjennom vanlige folks øyne

I november skal tre veteraner innen norsk bistandsarbeid reise tilbake til land de har jobbet i for å se om bistanden har hjulpet. Men de reiser ikke alene. Med seg på turen skal de ha ”korrespondenter" og et filmteam. Slik at vi andre kan få et innblikk i hva som foregår der ute. Utviklingshjelp sett gjennom vanlige folks øyne.

De vil oppdatere oss underveis på sosiale medier, og vi selv følge korrespondentenes reise via blogger, bilder og videoklipp.

Nå kan du også bli med på reisen ved å bli venn med oss på Facebook! Samtidig håper vi at du også tar deg to minutter til å invitere alle dine Facebook kontakter med på reisen også....

Følg linken;

http://www.facebook.com/pages/Oslo/Reisentilbakeno/171408368520?ref=ts

Eller besøk hjemmesiden:

http://www.reisentilbake.no/





Reisen tilbake er et Norad initiert prosjekt.

Les mer om Norad på www.norad.no

mandag 2. november 2009

Jeg skal til Guatemala!!!

Tusen takk til alle som har stemt på meg!!!!!!!!!!!!!


Jeg fikk flest stemmer og er så heldig å få være med Petter Skauen på reisen tilbake til Guatemala.

Det er en stor ære å få være med på denne reisen og få bli kjent med Petter Skauen,Guatemala og arbeidet som er gjort der. Jeg lover at jeg skal formidle mine opplevelser på best mulig måte!

Avreise er 28 november så nå er det bare å pakke vesker og bagger og pugge Guatemala stoff frem til det! Les mer om prosjektet her.







Man kan stemme til kl 12 i dag!

Det går å stemme frem til kl 12 i dag!

Så vær så snill å stem på meg!

Send en mail til konkurranse@f-b.no , skrivGuatemala i emnefeltet og Mia Jøms i mailen!

Jeg setter utrolig stor pris på alle stemmer!!!

søndag 1. november 2009

Siste innspurt!

I dag er siste dag det går å stemme, i morgen avgjøres det hele!

Så vær så snill å stem på meg!

Send en mail til konkurranse@f-b.no , skriv Guatemala i emnefeltet og Mia Jøms i mailen!

Jeg setter utrolig stor pris på alle stemmer!!!

lørdag 31. oktober 2009

Hjelp meg å bli med Petter Skauen på reisen tilbake til Guatemala


Send en mail til konkurranse@f-b.no ,skriv Guatemala i emne feltet og Mia Jøms i mailen.

Eller gå inn på http://www.f-b.no/article/20091030/NYHET/702439018/1220/NYHET


Her kommer begrunnelsen min for å få være med i sin helhet;


Jeg leser at Petter Skauen gjerne vil ha med en som er negativ til bistandsarbeid og det er ikke meg desverre. Jeg er derimot av den oppfatning at det nytter og har

alltid hatt en drøm om å kunne gjøre noe sånt i en periode av livet mitt. Jeg har også sjekket opp muligheten noen år tilbake da jeg så et program om Gregory Smith

som driver Kolibriredet i Brasil. Jeg ble så fasinert av denne mannen at jeg ringte han for å "verve" meg. Jeg var da ung og idealistisk,følte at jeg hadde fått et kall og

skulle "redde" verden. Gregory fikk meg fort ned på jorda da han forklarte meg at man måtte ha en relevant utdanning,dekke reise og opphold selv osv.Det var mer

enn jeg kunne skilte med på den tiden,så det ble med den ene telefon samtalen.


Jeg har senere valgt å satse på mine kreative evner(se; www.miajoems.com),og neste

gang jeg kom i direkte kontakt med bistandsarbeid var da jeg var elev på søm linjen på Glemmen vgs. Vi fikk der besøk av to kvinner fra "enkelansdbyen" i Guatemala

som skulle lære å sy. Det var gripende å høre historiene deres og fascinerende å se hvor dyktige de var på å sy og skape ting selv uten symaskiner og strøm. Det satte

virkelig ting i perspektiv og vi elever innså hvor enkel hverdagen vår var med alle hjelpemidlene vi tok for gitt.


Så over til begrunnelsen for at jeg bør få være med Petter

Skauen på reisen tilbake på tross av at jeg ikke tviler på det fantastiske arbeidet han og mange andre har gjort/gjør ute i verden.

Hovedgrunnen er at jeg er 29 år og det

vil si ung,men med livserfaring. Jeg føler at jeg derfor appelerer til både det yngre og eldre publikum. Og det er spesielt det yngre publikum jeg mener det er viktig å

formidle budskapet om bistandsarbeid til. Vi lever i et materialistisk og mediestyrt samfunn hvor fokus på medmenneskelighet er fraværende selv lokalt sett. Jeg er selv

en del av det samfunnet og vet hvor lett det er å la seg påvirke og glemme det som virkelig betyr noe her i verden og ikke minst sette ting i perspektiv for å forstå hvor

godt vi egentlig har det. Selv om vi får høre titt og ofte fra lærere,foreldre og andre som vet bedre enn oss at vi er utrolig heldige som bor her i Norge,tror jeg min

generasjon og yngre i dagens samfunn har store problemer med å forstå nettopp det. I en verden der film,virkelighet,fake,ekte,fotoshop osv blir blandet sammen i en

ubegripelig mølje,er det vaskelig å forstå all den grushomhet som faktisk har blitt begått ute i verden og hvilken betydning bistanden Norge bidrar med har. Derfor er

det viktig at en fra denne absurde verden som klarer å komunisere med disse generasjonene får være med som korrespondent. Husk at det er ungdommen som er

fremtiden!!

Så hvis ikke den perfekte "tviler" kandidaten dukker opp, vil jeg gjerne påta meg oppgaven å være med Petter Skauen på reisen tilbake. Jeg lover at alle

jeg kjenner og møter på min vei etter reisen skal få høre om mine opplevelser i Guatemala.

Jeg skal også blogge det jeg er god for og stille opp der det er nødvendig

for å spre budskapet.


En annen grunn til at jeg svært gjerne vil være med på reisen er yrket jeg har valgt og mitt tidligere møte med enkene fra Guatemala.Det ville være

svært interessant å se utviklingen i sy prosjektet og ikke minst dele erfaringer på dette feltet. Jeg har masse erfaring med å være kvinne og skulle livnære seg på søm

arbeide,noe som ikke er bare,bare selv i Norge.Kanskje jeg kan gi dem noen tips og jeg tror utelukkende at jeg vil kunne lære av og bli insprirert av dem. Dette er noe

jeg også eventuelt vil dokumentere på arbeids bloggen min; http://miajoems.blogspot.com/


Da jeg til nå i livet har valgt andre veier enn bistandsarbeid og både titt og

ofte lar meg distrahere av matrielle ønsker og overfladiske verdier håper jeg at jeg skal få denne muligheten til å få en skikkelig oppvekker og et nytt fokus. Jeg er glad i

å snakke,så jeg skal formidle opplvelsene videre og sørge for at andre også får satt ting litt i perspektiv.


Jeg hadde sett på det som en utrolig stor ære å få bli med

Petter Skauen på reisen tilbake og få bli kjent med han,landet,menneskene der og arbeidet som har blitt gjort.

Vennlig hilsen Mia Jøms


fredag 30. oktober 2009

Stem på meg!!!

Hei!
Jeg trenger deres hjelp i konkurransen om å få reise til Guatemala.
Les om saken og stem her ; http://www.f-b.no/article/20091030/NYHET/702439018/1220/NYHET

Eller skriv mail som merkes Guatemala og har med navnet mitt, Mia Jøms , direkte til; konkurranse@f-b.no

På forhånd tusen takk!!!
Hilsen Mia :)





onsdag 7. oktober 2009

Showroom





Jeg har nå tatt med varene hjem og har forvandlet gjesterommet til showroom. Det er fremdeles plass til en gjest bak skjermbrettet. Sengegavlen er også trukket i seil,så her er det umulig å sove uten å drømme om å seile på de 7 hav........