onsdag 23. desember 2009

søndag 20. desember 2009

Mitt ønske om å få en oppvekker fra det........



Her kan du se min billedrapport med tekst fra Guatemala turen.........



http://www.youtube.com/watch?v=NE8aZddt1Bo





Jeg kunne ikke vært mer enig!








Bjørn Hansen er forøvrig også en flott mann som jeg setter pris på å ha fått møte! Så her står heldige meg midt mellom to flotte og engasjerte menn! Ikke dårlig!!

torsdag 17. desember 2009

Takk for i går!




Det kom i underkant av hundre personer i går og stemningen var god. Det er utrolig mange Guatemala engasjerte mennesker i Fredrikstad og det fikk vi hyppige beviser på under reisen vår.
Jeg vil takke alle som kom i går og bare si at jeg er utrolig imponert over hvordan dere engasjerer dere for dem i Guatemala som ikke har det like enkelt som oss. Jeg er stolt av å være fra Fredrikstad! :)

onsdag 16. desember 2009

Til ettertanke i julestria......

Billedterapi i Guatemala
Barna tegner ikke akkurat sol og blomster her........


Om noen ønsker et pusterom fra kjøpesenter og julegave shopping, vil jeg ønske velkommen til å høre Petter Skauen og meg selv fortelle og vise bilder fra Guatemala turen i kveld.
Det forutsetter at du har mulighet til å befinne deg i Fredrikstad. Nærmere bestemt i Fredrikstad Blads lokaler, 5 etg kl 20.00.

Jeg vil uansett oppfordre alle til å ta en liten pause i alt maset, sende noen tanker til de som ikke har det like godt som oss og ikke minst sette pris på hvor godt vi egentlig har det.
For det er vel det julen egentlig handler om?

søndag 13. desember 2009

16 des. i Fredrikstad for dem som har mulighet!



Mia Jøms fra

Fredrikstad har vært

i Guatemala for å

se på resultater av

norsk bistand

Sammen med bistandsarbeider Petter Skauen reiste Mia og to andre

utvalgte ”korrespondenter” til jordskjelv- og krigsherjede Guatemala

i slutten av november. Målet med reisen var å se om den norske

bistanden til landet fungerer slik den var ment. Er hjelpen effektiv?

Går utviklingen i riktig retning? Hva mener guatemalanerne selv?

For Petter Skauen ble det et sterkt gjensyn med et land han tilbrakte

14 år av sitt liv i – blant annet som nødhjelpsarbeider og fredsmegler.

For Mia Jøms bød reisen på opplevelser hun aldri vil glemme.


16. desember vil Mia og Petter dele de sterke opplevelsene med

oss andre, gjennom film, bilder og samtale. Kveldens intervjuer er

Bjørn Hansen. Møt opp hos Fredrikstad Blad, 5. etg 16. desember

kl. 20.00-21.30!


reisentilbake.no

lørdag 5. desember 2009

Rigoberta Menchu





Etter en hjemreise på 32 timer er jeg tilbake i trygge Norge igjen.
Jeg følte meg aldri utrygg i Guatemala,selv om jeg nok hadde grunn til det. Det har nok med at jeg ikke har vett på bedre og det faktum at vi reiste med Petter.
Vi fikk et lite innblikk sikkerhetssituasjonen siste kvelden da en mann ble skutt og drept rett utenfor hotellet hvor vi bodde.

Som nevnt tideligere er jo Guatemala et land fullt av kontraster og fra å oppleve drap utenfor hotellet og høre de grusomste historier har vi også fått møte fredprisvinner Rigoberta Menchu.

Rigoberta Menchu vant Nobels fredspris i 1992 og jeg har vært hjemme hos henne. Hvem hadde vel trodd det? Kanskje jeg får komme hjem til Barack Obama en dag også?

Det var et utrolig spesielt møte og den lille damen utstrålte en enorm positiv energi.
Hun lever og ånder for urbefolkningen og mayaenes rettigheter og hun tok seg god tid til å innføre oss i kampen hun kjemper for folket sitt.

Det har vært en utrolig reise med sterke inntrykk på godt og vondt og jeg vil takke alle som har bidratt til at jeg fikk reise. Og ikke minst Petter som har ført oss trygt gjennom reisen. Å få oppleve hans Guatemala og få høre alle historiene har nesten vært helt uvirkelig. Alle bør glede seg til den dagen forhåpentligvis biografien om livet til Petter Skauen kommer. Det blir en spenningsbok fra virkeligheten uten sidestykke.

torsdag 3. desember 2009

Yoja

Yoja et moi
Yoja et far


Vi fikk møte Yoja som bor i Colonia Carmen og det var et sterkt møte. Yoja er multihandikappet og har ingen språk. Faren hennes har vært alene forsørger for henne og han er nå 89 år, noe som er langt over gjennomsnittlig levealder i slummen.
Han holder seg rett og slett i livet pga datteren,men hva skjer den dagen han forsvinner?
Det var sterkt å se hvor dårlige kår de bodde under,men det var samtidig godt å se kjærligheten og stoltheten faren hadde for datteren sin. Her blir handikappede vanligvis stuet bort,men denne faren presenterte datteren med stor stolthet.

onsdag 2. desember 2009

Livet i slummen i Guatemala City

Hector m/ band
Silvia og Petter

Nesten Norsk standard??
Ingen motor på symaskinen,men like blid!
Petter skauen er risset inn og hjerter og vegger her nede....



Lesbia



Det bor omlag 1 million mennesker i slummen i Guatemala City. Ingen tvil om at levestandaren er forferdelig og håpløsheten altoppslukende her.
Men midt i all bedrøveligheten har vi fått besøke to steder som rommer noe håp oppe i all elendigheten. Vi har besøkt Colonia Carmen og Colonia Noruega.
I Colonia Carmen ble vi tatt i mot av Lesbia.
Lesbia er en liten rund kvinne med verdens største smil! Hun er helsesøster,lærinne og veldig engasjert i Carmen. Det som slår meg i denne delen av slummen er at det er ganske så ryddig og rent der til tross for at menneskene bor i skur av ymse kvalitet.
Lesbia har vært engasjert her siden 86 og hun jobber mye med seksual og prevansjons opplysning,her er det nemlig vanlig at jentene får sitt første barn når de er tolv år.
Hun fortalte at den viktigste resultatet her er å få kvinner til å bestemme over egen kropp,noe som ikke er vanlig i Guatemala.....
Lesbia lyser opp da hun får hilsen og en telefonsamtale fra Elisabeth i Norge,som har bodd her i en periode og blandt annet jobbet i Carmen. Og hun er ikke den første som lyser opp ved å få hilsen,så det er helt tydelig at nordmenn som har vært har dype spor og håp hos guatemalerne.
Det er viser at det personlige engasjamentet fra flere av de som har vært her gjør at innbyggerne har noe å fortsette å jobbe mot, noe og bevise og ikke minst betyr det enormt mye for dem at noen ser dem og bryr seg om dem.
Colonia Noruega var en søppeldynge som fungerte som hjem for dem som bodde der. Petter og kirkens nødhjelp engasjerte seg og fikk kjøpt opp plassen og med befolkningens dugnadshjelp ble det bygget hus på området og det ble laget gatenavn og nr. Dette har betydd enormt masse for identiteten til de som bor her. Alle husene står også i kvinnenes navn. Dette skapte mye rabalder i førsten,men har vært et viktig tiltak i kvinnearbeidet her.
Vi møtte også Silvia som er meget kortvokst og som Petter fant stuet bort for mange år tilbake. Funksjonshemminger er forbundet med skam her nede og disse menneskene blir gjerne behandlet svært dårlig. Petter ansatte Silvia som sekretær og i dag leder hun både kvinne prosjekter,barne prosjekter og er gift og fått en datter med normal høyde.
Vi var også innom den lokale skredderen,som satt og tråkket på pedalen for å holde maskinen i gang. Han laget ca tre bukser om dagen og tjente litt over hundre kr per stk.
Vi ble også invitert hjem til Hector,den enarmede banditten og her fikk vi live konsert.
Hector var en skikkelig skurk da Petter møtte han,men er i dag en ordentlig mann med famile og band og som forteller åpent om sitt tidligere liv. Gjestfriheten har vært enorm her.


tirsdag 1. desember 2009

Guatemala city streetstyle

Pinjatas
Sikkerhet
Ikke akkurat yrende folkeliv........
Grafitti
I går gikk vi en tur i sone 1 i Guatemala city mellom to møter. Sone 1 er absolutt ikke en trygg sone og sikkerhet er et stort problem i hele Guatemala. Guatemala city er delt opp i soner og noen er tryggere enn andre og noen beveger man seg bare ikke i om man her livet kjært.
Det som er helt utrolig og som vi nå har observert ved flere anledninger er at gatene i denne milion byen er så og si folketomme,folk tør rett og slett ikke bevege seg ute. Det var faktisk flere pinjatas i gatene enn folk......
Vi hadde også en liten sightseeing med låste bildører kl elleve i går kveld og det var hverken folk eller biler i gatene i denne byen. Det føltes som det hadde skjedd et eller annet og at det var bare oss igjen på jorden. Jeg hadde desverre ikke med kamera da og det var kanskje like greit for de eneste levende skapningene vi så var maras og de skal man helst ikke fremalle oppmerksomheten til. Maras er gjenger som styrer flere områder i Guatemala. Disse gjengene er kjent for å ikke sky noen midler og for å være tatoverte over hele kroppen. En av midlene de bruker i gjengkrigene er å drepe jentene til rivalisrende maras på de mest grufulle måter. Jo mer makabert drap,jo bedre. Disse gutta kødder man ikke med som vi sier på godt norsk!

Fredrikstad brannstasjon,San Martin,Guatemala




Dag 2 har også vært en lang dag preget med mange inntrykk og menneske møter i slummen i Guatemala city.
Det tar som sagt tid å fordøye disse inntrykkene,og jeg skal formidle alt til dere etterhvert.
Men nå vil jeg heller fokusere på en morsom hendelse dag 1.
Etter et gripende besøk i enkelandsbyen bar det ned til San Martin igjen og midt i denne byen i Guatemala i Latin amerika ramler vi faktisk inn på Fredrikstad brannstasjon. Hva er oddsen for det??
Jeg har alltid synes at vi har noen utrolig flotte brannmenn i Fredrikstad,men det å stå her nede på andre siden av jorden å høre hvor fantasiske de er var en ganske så absurd opplevelse.
Og det at brannmenn fra Fredrikstad faktisk er her nede opp til tre ganger i året var jeg ikke klar over. De holder kurs og er med dem på oppdrag.
Kontoret var proppfullt av bilder og ting fra Fredrikstad og jeg begynte faktisk å føle meg hjemme der!
Petter er jo den store helten over alt hvor vi kommer her nede,men på brannstasjonen var det faktisk en annen nordmann som stod høyest i kurs. Brannmann Jan fra Fredrikstad er den store helten her. Han har vært engsjert her helt siden samarbeidet kom i gang i 1985 og det er ikk tvil om at papá Jan er som en far for denne gjengen her. Han er her og besøker dem minst en gang i året og det levner ingen tvil om at han har helgen status på den lille brannstasjonen i San Martin.

Änglar,finns dom?

Deilig å være norsk i Guatemala
Fantastisk natur som har vært kulisser for grusomme hendelser
Petter og Petter
Felitcia

Vi er nå på tilbake på hotellet etter en utrolig lang dag med flere inntrykk enn vi klarer å fordøye her og nå.......
Dagen har bestått i møter med en fantastisk natur,vakre farger,gripende menneskeskjebner og så utrolig mye mer. Vi fikk flere bevis på at dette er kontrastenes land da vi beundret det vakre landskapet fra bilvinduet samtidig som Petter fortalte om de grusomme massakrene som har foregått i de mest idylliske omgivelser. Hele indianer famiier slaktet ned,familiemedlemmer ble tvunget til å ta livet av hverandre og barn som klamret seg fast til foreldrene fikk kappet av hendene.
I dag har vi hatt et hektisk program hvor vi har sett på et kvinneprosjekt hvor kvinnene blandt annet lærer å sy.
Vi har møtt ordføreren i San Martin,vi har vært Tierra Colerada,en fjell landsby som ble veldig rammet av jordskjelvet i 1976 og hvor maya indianerne som bor der har vært utsatt for de værste overgrep og massakre.
Vi har besøkt enkelandsbyen hvor enkene har gått sammen og klart å danne et samfunn hvor de samarbeider og klarer å forsørge seg selv. Der fikk vi også høre noen av historiene til enkene som blandt annet ble tvunget til å ta livet av sine egne barn. Kvinnene vi møtte har tatt livet av barna sine,hvordan kan de noen gang kunne bearbeide noe sånnt???
Vi har besøkt Fredrikstad brannstasjon som ligger midt i San Martin og vi har vært på kaffe hjemme i en ekte Guatemalsk stue. Alt dette har gitt sterke inntrykk og jeg skal skrive mer om det når det har summet seg.......
Jeg vil i dette innlegget fukusere litt på de to menneskene som har gjort sterkest inntrykk i løpet av dag 1.
Den første er Felitcia som vi møtte i enkelandsbyen hvor hun har fått et lite hus. Felitcia er utsatt for kvinnevold, noe som er et stort problem her nede. Hun ble angrepet med manchete av mannen og svogeren og er i dag lam. I angrepet som skjedde for fem år siden mistet hun også et øre og kroppen er full av arr. Mennene fikk ingen straff. Hun sitter dag ut og dag inn i det lille huset sitt uten strøm og uten smerte stillende. I ansiktet til Felitcia og datteren hennes var det ikke noe håp eller glede å spore. Det første som slo meg var at om jeg blir flinkere til å spare på strømmen hjemme og ofrer et par lys eller to,kan sikkert pengene dekke strøm utgiftene hennes. Det er jo ikke vanskelig for oss som har det så godt?? Men ved nærmere ettertanke slo det meg at det mennesker som Felitcia trenger er behandling for psykiske og fysiske plager og da ble alt så håpløst igjen og det å dra tilbake til Noge å være likegyldig igjen er en enkel løsning. Uansett har møtene med disse skjebnene satt dype spor i sjel og sinn!
Den personen som har gitt størst inntrykk er en somm ikke har brukt livet på å sitte i kalde Noreg og være likegyldig. Petter Skauen er det mest utrolige mennesket jeg har møtt og det å få være med og høre historiene og få se hvor mye han betyr disse menneskene er nesten ikke mulig å beskrive. Det vi har vært vitne til må nesten bare oppleves. I disse dager hvor vi i Norge stormer til kjøpesentrene for å kjøpe engle boken til Märta i julegaver kan jeg bare slå fast at jeg har møtt en engel her nede i Guatemala og han heter Petter Skauen. En som lever i beste velgående og som har vært en engel og sett disse menneskene som var i ferd med å bli utryddet!
Forøvrig er været bra og maten fantastisk! Tempraturer som en norsk sommer dag og ekte hjemmelaget tacos! Ingen Toro blandinger her nei.
Hvordan står det til i lille Norge??
Mia :)